Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Lille amy STOPP MOBBING!!! Dikt av jente på 16 år...
Ble Du Mobbet Lille Amy?
Alt var glede den første skoledagen.
Vi var spente, ett skritt nærmere den voksne verden.
Vi ble ropt opp, en etter en.
Stolte foreldre sto å så på.
Hvor var du da, lille Amy?
Etter en uke kom det en ny jente, vi så henne nesten ikke.
Vi måtte være snille mot henne, hun hadde ingen foreldre.
Det er for sent å begynne etter en uke, da får du ingen venner da.
Hva drev du med, lille Amy?
Årene gikk. Vi ble sterkere: Du ble svakere.
Vi ble til gjenger som gikk sammen til skolen, og var hjemme hos
hverandre
etterpå.
Var du ikke ensom, lille Amy?
Jeg husker et selskap i 4 klasse. Alle var bedt, du også.
Vi kledde oss opp i de peneste kjolene. Vi måtte le da du kom i din.
Vi spiste kaker og lo, du smilte...Kanskje.
Før vi skulle gå, ville vi ha en morsom lek.
Det var min idé, du ble valgt ut. Du fikk vasket håret i klissete cola.
Vi lo, du gråt.
Kom det tårer, lille Amy?
Du var ikke så smart, hadde mange feil. julen kom og julen gikk.
Men først skulle vi ha julespill på skolen.
Josef, Maria Og Jesus.
Du var Jesus-barnet i krybben.
Jeg var Maria. Vi kløp og klorte deg. Selv under forestillingen
plaget vi
deg.
Du var Jesus-barnet det
uskyldige.
Hva tenkte du da, lille Amy?
Jeg Husker en dag. Vi skulle ta med gamle familieting og fortelle om
dem i
klassen.
Jeg hadde med bestefars tresko. DU hadde en nydelig dukke.
Den var av porselen med silke kjole og gullhår.
Den var din oldemors. Den var for fin.
Vi tok den og knuste hodet, vi badet den i søla. Reiv i klærne og
klippet av
håret. Vi ødela den helt. Vi ødela en bit av deg.
Kan du tilgi, lille Amy?
Ungdomsskolen. Vi fikk nye venner. Men du var der fortsatt, som en
skygge.
Vi truet deg, til og fra skolen sparket vi deg. Til jul engang hadde
du hadde fått en ny penn. Jeg tok den, jeg har den ennå. Den var av god
kvaltiet,
så den skriver
fortsatt.
Hva skriver du med, lille Amy?
Jeg husker en gang i 7 klasse, Noen stjal jakka mi.
Jeg så hvem det var, to gutter fra første.
Jeg gråt, den var ny og innmari dyr.
Jeg gikk nedover koridorene, egentlig var det vel time, men jeg
gråt. Helt i
enden traff jeg deg.
Jeg hulket. Du kom bort til meg og spurte forsiktig hva det var.
Jeg fortalte deg gråtende alt, du trøstet meg med få ord.
Jeg gråt inntil din magre kropp.
Hvorfor var du så snill, lille Amy?
Vi gikk inn i neste time, du litt etter meg, for jeg ville jo ikke
at det
skulle se ut som vi var sammen.
Da skoledagen var slutt, tok vi deg. Alt det myke hadde jeg glemt.
Vi klorte
deg.Jeg beskyldte deg tilogmed for å ha tatt jakka mi.
Så jeg tok din, den var ikke like fin som min, men den var OK.
Frøs du da, lille Amy?
Vi hadde om mobbing på skolen, var det nødvendig?
Klassen vår var jo så god, godt miljø og hvertfall ingen mobbing.
Vi hadde prøver, du måtte hjelpe oss.
Vi lagde lapper der du måtte skrivet svaret, ellers...
Du gjorde som vi sa, det hadde du alltid gjort.
Så kom læreren, du ble tatt i juks, bare du.
Du protesterte ikke, fikk straffen,LG som vi skulle hatt.
Det ble mange slike, vi røpte oss aldri. du tok imot vår straff.
Husker du da du var Jesus-barnet, lille Amy?
Vi hadde jo vinter også. Den var vel den værste for deg. Jeg husker
vinteren
i 7, den var litt
spesiell. Jeg var sur på alle, det gikk utover
deg.
Hele klassen var med, vi tok tak i hodet ditt, ristet deg og rev av
deg
jakka.
Hodet ble dyppet i snøen menge ganger.
Vi begravde deg i snøen og kjørte over deg med akebrett.
Så du noe, lille Amy?
En lærer kom og fant deg, Sykehuset neste. Klassen måtte skrive brev
til
deg, der du lå.
En av klassekameratene våre hadde besvimt av hodepine i snøen.
Og vi var jo en god klasse, så god-bedring kort og konfekt var en
selvfølge.
Men hva tenkte du da du så de skulte truslene i brevene og da du så
at alle
de beste sjokoladebitene var borte.
Hva tenkte du da, lille Amy?
Du kom på skolen igjen. Litt stillere enn før, litt reddere
enn før.
Vi tok skolebøkene dine,du gjorde jo alltid lekser, så nå slapp vi
det også.
Karakterene dine sank vel?
Hva sa de hjemme da, lille Amy?
Det ble sommer, klassen dro på utflukt til stranda.
Du var så spinkel i din blå badedrakt.
Vi svømte og spilte ball i det herlige vannet. Så tok vi deg..Igjen.
Vi gjorde det for morroskyld. Du så altfor fredelig ut der du
svømte.
Vi hang oss på deg og vi holdt deg under vann. Du hostet og svelget
vann.
Hvorfor skrek du ikke, lille Amy?
Du besvimte i vannet, vi dro deg i land etter håret.
En lærer fikk liv i deg igjen. Stakkars liten, hun fikk kramper i
vannet.
Drømte du, lille Amy?
Sommerferien kom, vi gledet
oss.
Du ble glemt i gleden. Du var vel glad da, gledet deg når vi gledet
oss.
Sommerferien skilte våre veier, sommerferiens gleder sto for døren.
Hadde du det gøy, lille Amy?
Skolestart igjen, Du var enda tynnere nå og blekere.
Skoleåret åpnet med blåmerker for deg. Vi banket deg opp første
skoledag.
Omtrent en gang i uka fikk du.
Du ble holdt utenfor, aldri hadde du en venn.
Vi stjal ting fra deg, det vi ville ha, tok vi.
Hvordan hadde du det, lille Amy?
Intill en dag i Mai.
Vi kom på skolen, vi så deg ikke.
Læreren var blek...Rektor kom inn i klasserommet
Hun druknet seg i natt.
Klassen ble stille, Samvittigheter mørknet.
Ute var våren i full gang, snart
sommer nå.
Du valgte en fin dag å dø på, lille Amy!
tilbake til forsiden
